Når du betaler eller tar ut penger med kredittkort, låner du penger av den som har gitt deg kortet. Disse pengene må du betale tilbake, som regel via en faktura du mottar én gang i måneden. Men du behøver ikke å betale tilbake alt du skylder, selv om det er mest lønnsomt.
Hver gang du belaster et kredittkort, låner du penger av banken eller kredittkortselskapet du har fått kortet av. Alle betalinger og eventuelle uttak av penger er samlet på en faktura du mottar én gang i måneden. Du har to valg når det gjelder betalingen av regningen:
Du må betale kredittkort én gang i måneden så lenge du har en utestående saldo. Men du velger selv om du vil betale tilbake hele eller deler av gjelden, så lenge du i hvert fall betaler minstebeløpet.
Den umiddelbare fordelen med å dele opp tilbakebetalingen av den utestående kredittkortsaldoen er at du får mer penger til overs til andre utgifter.
Ulempen derimot, og dette er viktig, er at det legges rente på den delen av saldoen du utsetter å betale. Renten på kredittkortgjeld kan være høy. Det er ikke uvanlig med 25 % i året eller mer. Derfor er det definitivt mest lønnsomt å betale tilbake alt du skylder hver gang du får en ny kredittkortregning. Og det kan du takke de rentefrie periodene for.
Det unike med kredittkort er at de har rentefrie perioder. 99 % av alle kredittkort har dette:
De rentefrie periodene avløser også hverandre. Når én periode ender, starter den neste, noe som gjentar seg så lenge du har kortet.
Det finnes om lag 300 forskjellige kredittkort i Norge. Av disse er det kun Instapay Mastercard som ikke inkluderer rentefrie perioder. I stedet får du lav rente på kredittkortgjeld som banken mener veier opp for fraværet av rentefrihet.
Det spiller ingen rolle hvor lange de rentefrie periodene er med ditt kredittkort. Du unngår å betale rente på kredittkortgjelden hvis du betaler tilbake hele den utestående saldoen hver gang du får en ny regning.
Her er en forenklet forklaring på hvordan det fungerer:
La oss si at du har et kredittkort med 45 dagers rentefrihet. Hver periode starter den 1. hver måned. Kredittkortregningene du mottar, har betalingsfrist den 15. hver måned.
Banken du har fått kredittkort av, sender deg en regning 1. juli med 14 dagers betalingsfrist. Betaler du tilbake alt du skylder på denne regningen, legges det ikke rente på beløpet du skylder.
Velger du derimot å bare betale deler av gjelden, overføres restgjelden til den neste, rentefrie perioden. I tillegg legges det rente på restgjelden.
I eksempelet over, er den reelle rentefrie perioden egentlig 30 dager – fra 1 juni til 30. juni. Men ettersom banker og kredittselskap inkluderer betalingsfristen på kredittkortregninger i den rentefrie perioden, kan de hevde at de tilbyr 45 dagers rentefrihet. Varer og tjenester du betaler med kredittkort fra og med 1. juli hører hjemme i den neste rentefrie perioden.
Du får rentefrihet på ordinære kjøp av varer og tjenester som du betaler med kredittkort. Men det er enkelte transaksjoner som ikke har rentefrihet:
Du kan betale så å si alle varer og tjenester med kredittkort. Dette er noe såkalte bonusjegere gjør så ofte som mulig for å samle flest mulig bonuspoeng.
Det er både mulig og anbefalt å velge en litt mindre aggressiv bruk av kredittkort. Når det er sagt, finnes det mange eksempler på at det kan lønne seg å bytte ut bankkortet med et kredittkort.
Bengt har allsidig erfaring som gjør ham til en god match for Kortio. Han har både erfaring fra finansnæringen og media. En av de første jobbene hans var i en bank. Han har også lang erfaring med å produsere innhold om privat økonomi.