Kortbetaling har lenge vært den klart vanligste betalingsmåten i Norge, og å dra eller blippe kortet er noe de fleste gjør uten videre ettertanke. Men hva er det egentlig som skjer ved en kortbetaling? Her forklarer vi begrepene.
Hva er en kortbetaling?
En kortbetaling er rett og slett en betaling som gjøres med et kort; enten et fysisk plastkort eller et digitalt kort. En kortbetaling kan gjennomføres på flere måter og ved hjelp av ulike teknologier:
- Chip – alle kort er utstyrt med en liten chip som inneholder informasjon som leses av når kortet settes inn i en kortleser og kortinnehaveren godkjenner med sin PIN-kode.
- Magnetstripe – kortets informasjon kan også leses av ved at kortets magnetstripe dras gjennom en kortleser. Deretter godkjennes betalingen med PIN-kode eller signatur.
- Kontaktløs betaling (blipp) – kortinformasjonen sendes med NFC (Near Field Communication) når kortet holdes nær betalingsterminalen. Les mer her.
- Mobile betalinger – kortinformasjonen er lagret digitalt i en mobil lommebok som for eksempel Apple Pay eller Google Pay, og sendes via NFC på samme måte som ved kontaktløs betaling. Kjøpet godkjennes på mobilen med kode, ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykk.
- Netthandel (online) – kortnummer, utløpsdato og CVV-kode legges inn manuelt. Ofte kreves også 3D Secure-verifisering , for eksempel med BankID eller engangskode via SMS.
Hvilken type kortbetaling er sikrest?
Kortbetalinger er i dag betydelig sikrere enn tidligere, da magnetstripe var den vanligste metoden. Chip er mye sikrere enn magnetstripe, og kontaktløs betaling, der kortinformasjonen krypteres, er enda sikrere og umuliggjør skimming. Sikkerheten ved nettkjøp har også blitt forbedret ved innføringen av totrinnsverifisering via 3D Secure (som «Verified by Visa» eller «Mastercard Identity Check»).
Dette skjer ved en kortbetaling
Å betale med kort er enkelt og går på et øyeblikk, men egentlig er betalingen en ganske avansert prosess som involverer mange aktører:
- Kortinnehaveren – personen som har kortet og skal kjøpe noe for sine penger.
- Butikken – virksomheten som skal motta betalingen.
- Kortutstederen – banken som har utstedt kortet.
- Kortinnløseren – den finansielle institusjonen som prosesserer korttransaksjonen. Den bruker ofte ekstern programvare som kalles autorisasjonssystem for å håndtere deler av prosessen.
- Kortnettverket – selskapet som har ansvar for infrastrukturen som kobler sammen alle aktørene, f.eks. Visa eller Mastercard.
Noen aktører håndterer flere steg i kjeden, for eksempel Klarna eller Zettle. Disse kalles ofte Payment Providers.
Kortbetalingen steg for steg
1. Kortopplysningene deles
En korttransaksjon starter med at kortinnehaveren deler kortopplysningene sine med kortinnløseren. Ved fysiske kjøp skjer dette automatisk når du drar, blipper eller setter kortet inn i betalingsterminalen. Ved nettkjøp oppgis kortopplysningene manuelt eller via en digital lommebok.
2. Autentisering
Neste steg i prosessen er å kontrollere at kortet er gyldig, og at personen som bruker det faktisk er kortinnehaveren. Dette gjøres gjennom en prosess som kalles autentisering. Prosessen skjer helt automatisk ved at kortopplysningene sendes via kortinnløseren og kortnettverket til kortutstederen, som verifiserer at kortet er gyldig. Dersom noe ikke stemmer, blir kjøpet avvist.
Ved kjøp i fysisk butikk verifiseres identiteten med PIN-koden, og det antas at den som har riktig PIN-kode også er kortinnehaveren. Dersom du ikke har PIN-kode kan butikken noen ganger gjøre en manuell kontroll ved å be om legitimasjon.
Ved nettkjøp brukes sikkerhetsløsningen 3D Secure for å verifisere identiteten til kortinnehaveren. Dette gjøres vanligvis gjennom tofaktorautentisering (2FA), som innebærer at to uavhengige faktorer må bekreftes før betalingen kan gjennomføres.
I tillegg til at kortnummeret oppgis ved betaling (kunnskap om nummeret kreves), må kjøpet bekreftes via et alternativ som bare personen forventes å ha tilgang til (tilgang til enhet/tjeneste kreves). I Norge betyr dette ofte at betalingen godkjennes med BankID.
Et annet alternativ er at kortets app åpnes og transaksjonen godkjennes inne i appen. Ytterligere alternativer er at en kode sendes via SMS eller e-post som må oppgis ved betaling.
3. Autorisasjon
Neste steg i prosessen er å kontrollere at det er nok penger (eller tilgjengelig kreditt) på kortet for å gjennomføre kjøpet. Dette skjer på samme automatiske måte som autentiseringen.
Kortutstederen kontrollerer saldo eller kredittgrense og reserverer beløpet på kontoen.
Denne reservasjonen innebærer at beløpet trekkes fra disponibelt beløp, men det er først når transaksjonen senere «fanges» (capture) og bokføres, at pengene faktisk trekkes fra kontoen.
4. Avstemming
På slutten av dagen gjør butikken et dagsoppgjør. Det innebærer at alle dagens transaksjoner oppsummeres og sendes til kortinnløseren.
Kortinnløseren samler deretter alle transaksjonene til et såkalt «clearing record» som sendes til kortnettverket. Kortnettverket beregner hvor mye som skal overføres mellom de ulike innløserne og kortutstederne.
Pengene blir deretter utbetalt gjennom en såkalt avstemming, hvoretter innløserne betaler ut pengene til butikkenes respektive bankkontoer. Dette skjer vanligvis med én virkedags forsinkelse.
Hva betyr det at beløpet er «reservert»?
Når du gjør en kortbetaling kan det hende at beløpet først reserveres før det trekkes fra kontoen. Det betyr at pengene er låst på kontoen din, men at transaksjonen ikke er helt fullført og at pengene dermed ikke er trukket fra kontoen ennå. Reservasjonen forsvinner når selgeren fullfører transaksjonen, noe som noen ganger kan ta noen dager. Det pleier for eksempel å ta lenger tid hvis transaksjonen er i en annen valuta. Hvis transaksjonen ikke blir gjennomført, oppheves reservasjonen og pengene blir tilgjengelige igjen.
Hvorfor fungerer ikke kortet?
At kortet plutselig ikke fungerer er for mange et mareritt. Det er lett å bli stresset når køen bak deg vokser og du kjenner de dømmende blikkene fra andre kunder. At et kjøp ikke går gjennom, trenger imidlertid ikke bety at det ikke er nok penger på kortet – det kan være flere andre årsaker:
- Region- eller nettspærrer – mange kort har forhåndsinnstilte sikkerhetssperrer som for eksempel gjør at kortet ikke kan brukes utenfor Europa eller til nettkjøp. Kontroller om kortet ditt har begrensninger, og endre dette i kortappen eller på "Mine sider".
- Du har skrevet inn feil info – en vanlig årsak til problemer med kortbetalinger er feil PIN-kode eller feil kort- og CVC-nummer når du handler på nett. Hvis du har skrevet inn feil PIN-kode tre ganger, kan kortet også være sperret. I så fall må du kontakte banken for å få et nytt kort.
- Kortet har gått ut – hvis utløpsdatoen for kortet er passert, slutter det å fungere, og du må bestille et nytt.
- Problemer med magnetstripe eller chip – for at betalinger der du drar eller setter inn kortet i en terminal skal fungere, må chip eller magnetstripe kunne leses. Er disse skitne eller slitte, kan kortet slutte å fungere. Prøv å tørke av kortet og prøv på nytt.
- Tekniske problemer – for at en kortbetaling skal gå gjennom, må flere ulike systemer kommunisere med hverandre. Det kan hende at tilkoblingen er for dårlig, eller at et system rett og slett er nede. Det kan også oppstå tekniske problemer i selve kortleseren som gjør betalinger umulige.
Derfor kan du ikke alltid blippe
For at du skal kunne blippe kortet, må både kortet og kortterminalen støtte kontaktløse betalinger (NFC). Ikke alle kort og terminaler har dette ennå. Det finnes også noen sikkerhetsrelaterte begrensninger som avgjør om man kan blippe eller ikke.
Espen er en av disse som skriver om kredittkort for Kortio med fryd og glede. Han kan til tider ha litt vanskelig for å begrense seg, ettersom dette er for ham et utømmelig emne. Den delen av informasjonen som er mest interessant for leserne må derfor møysommelig siles ut.
