Spådommer for 2026

For å kunne spå fremtiden, må vi først og fremst ta et tilbakeblikk på året som har vært. Det viser oss følgende:

• Mobilbetaling sto for 30 % av betalingene på fysiske utsalgssteder. Det er en økning på 10 prosentpoeng fra året før. 
• Klarna ble tilgjengelig i Vipps-appen, og samarbeidet skapte umiddelbart debatt om konkurranse og markedsmakt.
• De store norske bankene scorer nok engang lavt på kundetilfredshet. På motsatt side nådde Revolut 500 000 norske kunder. 
• Nordmenn har fortsatt veldig mye gjeld, men det er utsikter til en mer romslig økonomi.

1. Mobilbetaling tar enda større plass

Mobilbetaling er allerede blitt en vane for mange, og 2026 blir året der enda flere «tæpper» med mobilen. Norges Bank viser at mobilbetaling utgjør tre av ti betalinger på fysiske utsalgssteder. Ser vi på utviklingen, tror vi dette tallet vil øke videre i året som kommer. 

Men selv det å betale med mobil blir vanligere, vil det ikke si at folk trekker seg bort fra kredittkortet. Kortet blir i større grad en motor i bakgrunnen, via digitale lommebøker som Google Pay, Apple Pay og Vipps. 

– Vi tror at dette bare er starten på store endringer for betalingsløsninger. Spesielt spennende blir det hvordan ulike kundeklubber kommer til å påvirke betalingsmåter de neste årene, sier leder av nordisk e-handel i Nets, Johanna Tell, til Kode24.

For kortutstedere blir dette en konkurranse om én ting: å bli valgt som «standard» i mobilen. Når du først har valgt et kort som standard, blir det ofte brukt til alt. Derfor kan det bli enda større kamp om å tilby fordeler på hverdagslige kjøp. 

2. Flere anskaffer digitale kort

I takt med at flere tar i bruk mobilbetaling, blir det fysiske kortet mindre viktig i hverdagen. Da blir det også viktigere at banker kan tilby et virtuelt kort du kan søke om og bruke samme dag. For mange er det nok at kortet kan legges rett i Apple Pay eller Google Pay, og at du får et digitalt kortnummer med en gang.

Dette passer ekstra godt med hvordan internettbanker bygger produktene sine. Revolut, Lunar og N26 har gjort det enkelt å komme i gang og bruke kort via app. Revolut kunne også feire at de passert 500 000 norske kunder i 2025, som er et tydelig signal om at slike app-baserte banktjenester og digitale kort har blitt mainstream for mange.

Tilgjengelighet og enkelhet blir derfor en tydelig driver i 2026. EPSIs årlige undersøkelse over kundetilfredshet viser også nok engang at de store bankene scorer dårlig, og at den generelle kundetilfredsheten er lav. Vi tror flere oppretter flere kundeforhold, hvor de f.eks har én til lønn og regninger, og én til kort og reise.

3. Større konkurranse fra «Kjøp nå, betal senere»-tjenester

BNPL er ikke nytt, men det blir mer tilgjengelig når det dukker opp der folk allerede betaler. Klarna ble tilgjengelig i Vipps, som har skapt mye debatt om konkurranse og markedsmakt. 

For kredittkortmarkedet er dette viktig fordi BNPL konkurrerer om de samme kjøpene, spesielt i netthandel. Når valget vises akkurat i kjøpsøyeblikket, blir det enklere å velge delbetaling, også for kjøp du tidligere ville tatt på kredittkortet.

Som Dagens Næringsliv illustrerer i en kronikk, vil introduksjonen av forenklede BNPL-tjenester kunne lede til nye rekorder i forbruksgjeld. Vi spår at dette kan bli en negativ trend i 2026, med mindre strengere regler kommer på plass.

Vil gjelden reduseres?

Mye tyder på at privatøkonomien kan bli litt lettere i 2026. Norges Bank har signalisert videre rentekutt det neste året dersom utviklingen blir omtrent som ventet, og flere økonomer peker på at første kutt kan komme tidligere i 2026 enn mange trodde. 

Samtidig peker Norges Bank og SSB på utsikter til økt kjøpekraft og en lavere rente mot slutten av neste år. Kombinert med lavere boliglånsrenter kan dette gi mange mer å rutte med.

Når flere husholdninger får litt bedre marginer, blir det også lettere å betale ned eksisterende gjeld. Det kan gi lavere «rullerende» kredittkortgjeld, altså gjeld som blir stående rentebærende måned etter måned. Vi kan dermed få en situasjon der kredittkort brukes like mye, men der flere betaler alt ved forfall.

Samtidig kan bedre økonomi også bety mer forbruk. Og her kan VM-feberen bli en joker. Å komme seg over dammen og se landslaget spille fotball er ikke gratis, og det blir interessant å se arrangementets påvirkning på nordmenns økonomi.

Når flere husholdninger får litt bedre marginer, blir det også lettere å betale ned eksisterende gjeld. Det kan gi lavere «rullerende» kredittkortgjeld, altså gjeld som blir stående rentebærende måned etter måned. Vi kan dermed få en situasjon der kredittkort brukes like mye, men der flere betaler alt ved forfall.

Samtidig kan bedre økonomi også bety mer forbruk. Og her kan VM-feberen bli en joker. Å komme seg over dammen og se landslaget spille fotball er ikke gratis, og det blir interessant å se arrangementets påvirkning på nordmenns økonomi.

Oppsummering

Mobilbetaling vokser raskt, og kredittkortet vil oftere ligge i bakgrunnen som betalingsmotor. Samtidig kan rentekutt og økt kjøpekraft gi flere en litt mer romslig økonomi, noe som kan gjøre det enklere å betale ned rullerende kredittkortgjeld. Dette forutsetter likevel at forbrukerne ikke øker gjelden i takt med at økonomien letter.

Teknologi vil også spille en viktig rolle neste år. Vi tror flere er villige til å bytte bank, eller supplere med bankkort og kredittkort fra internettbanker. Når kundetilfredsheten hos flere store banker er lav, blir det enklere for utfordrere å vinne markedsandeler med bedre app, et virtuelt kort og mer relevante fordeler.

Til slutt blir det en kamp om å bli valgt som standard for mobilbetaling. Banken som tilbyr best kombinasjon av betingelser, kontroll og fordeler kan fort komme seirende ut. For deg som forbruker er det derimot lurt å velge rett kort med omhu.