Har du kredittkortgjeld det er lagt rente på? Da er du ikke alene. Ifølge Gjeldsregisteret hadde Ola og Kari Nordmann rentebærende gjeld på kredittkort på til sammen 42,9 milliarder kroner ved inngangen til september 2024. Begrepet rentebærende betyr at det er lagt rente på gjelden. Det antyder at korteierene har latt være å betale deler av kredittkortgjelden før den rentefrie perioden endte. Så å si samtlige kredittkort har rentefrie perioder på inntil 45–60 dager. Betaler du tilbake alt du skylder fra en slik periode før den ender, legges det ikke rente på gjelden.

Høy rente på kredittkortgjeld

Kredittkortgjeld med rente er dyrt. Her er eksempler på hva ekstrakostnaden utgjør med populære kredittkort hvis gjelden er 50.000 kroner som betales tilbake i løpet av to år:

Kredittkort
Effektiv rente per år *
Ekstrakostnad (renter)
Gebyrfri Visa
22,44 %
11.321 kroner
Flexi Visa
23,75 %
11.958 kroner
Bank Norwegians kredittkort
24,35 %
12.247 kroner
Morrow Bank Mastercard
27,95 %
13.985 kroner
re:member Black
28,79 %
14.389 kroner

* Det finnes kredittkort med lavere rente enn hva kortene i tabellen har.

For å unngå rentekostnaden, må du betale tilbake alt du skylder med kredittkort hver gang du får en kredittkortregning. Hvis du ikke klarer dette, kan en refinansiering av gjelden være et alternativ.

Dette er refinansiering

Når du refinansierer, bytter du ut eksisterende gjeld med et nytt lån. Dette lønner seg hvis du får lavere rente på det nye lånet.

3 metoder for refinansiering av kredittkortgjeld

Ønsker du å refinansiere kredittkortgjeld, kan du i all hovedsak velge mellom 3 metoder:

  • bake gjelden inn i huslånet
  • ta opp refinansieringslån med sikkerhet
  • ta opp refinansieringslån uten sikkerhet

Bake kredittkortgjeld i boliglånet

Har du boliglån, er det en mulighet for at du kan dytte kredittkortgjelden inn i dette. Forutsetningen er at det er ledig sikkerhet i boligen, som betyr at lånet må utgjøre mindre enn 85 % av boligverdien. I tillegg må banken være villig til å øke boliglånet for å hjelpe deg med kortgjelden, noe ikke alle banker er.

Å refinansiere kredittkortgjelden på denne måten, kan gi deg vesentlig lavere terminbeløp. Men metoden kan også gi deg en langt høyere rentekostnad sammenlagt. La oss holde oss til kredittkortgjeld på 50.000 kroner med Bank Norwegian-kortet som eksempel:

Nedbetaling
Terminbeløp
Total rentekostnad
Vanlig nedbetaling
2.593 kroner
12.247 kroner
Bake inn i boliglånet
301 kroner *
58.498 kroner

* Inkluderer ikke terminbeløpet for selve boliglånet.

I eksempelet over blir terminbeløpet nesten 2.300 kroner lavere hver måned. Men sjekk den sammenlagte rentekostnaden! Den har økt med over 46.000 kroner! Årsaken er den lange nedbetalingstiden på boliglån. I eksempelet over har vi brukt et boliglån med 30 års nedbetalingstid og en effektiv rente på 6,05 %.

Når rente på gjeld får virke i flere tiår, blir rentekostnaden høy selv om rentesatsen er forholdsvis lav. Du kan motvirke denne effekten ved å betale inn ekstra avdrag på boliglånet så ofte som mulig. Det beste er å bruke mest mulig av overskuddet fra kredittkortrefinansieringen på dette.

Hvis du dytter annen gjeld inn i boliglånet, oppretter banken normalt et nytt lån. Det kan innebære ekstrakostnader som nytt etableringsgebyr og tinglysingsgebyr.

Refinansieringslån med sikkerhet

Å bruke et refinansieringslån med sikkerhet for å redusere terminbeløpet på kredittkortgjeld, innebærer å ta opp lån med pant i boligen du eier. Dette kan være et alternativ hvis boliglånsbanken ikke tillater at du benytter det eksisterende boliglånet, for eksempel. En håndfull banker tilbyr refinansieringslån med pant, slik som Instabank og Nordax Bank.

Forutsetningen er at det er tilstrekkelig sikkerhet i boligen din. Eksisterende gjeld på boligen må utgjøre langt mindre enn 85 % av boligverdien. Hvis denne forutsetningen er på plass, kan du få et andreprioritetslån som refinansieringslån for kredittkortgjelden. Dette betyr at banken som gir deg refinansiering deler boligpantet med boliglånsbanken. Renten på sikrede refinansieringslån ligger gjerne et par prosentpoeng over vanlig boliglånsrente.

Denne tabellen viser eksempler på hva du må betale hvis kredittkortgjelden er 50.000 kroner og renten på refinansieringslånet er 8,05 %.

Nedbetaling
Løpetid
Terminbeløp
Total rentekostnad
Vanlig nedbetaling
2 år
2.593 kroner
12.247 kroner
Refinansieringslån med pant
5 år
1.015 kroner
10.901 kroner
Refinansieringslån med pant
10 år
608 kroner
22.955 kroner

Igjen har løpetiden (nedbetalingstiden) mye å si for terminbeløp og rentekostnad:

  • lengre løpetid reduserer terminbeløpet og øker rentekostnaden
  • lånet blir billigere med kort løpetid, men terminbeløpet blir høyere

Refinansieringslån uten sikkerhet

Refinansieringslån uten sikkerhet er i realiteten forbrukslån, men med mulighet for lengre løpetid. Et ordinært forbrukslån kan vare i maks 5 år, forbrukslån til refinansiering kan vare i 15. Usikrede refinansieringslån er den dyreste formen for refinansiering av kredittkortgjeld. Allikevel kan det redusere det månedlige terminbeløpet så det monner.

Ifølge Forbrukerrådet, er det for tiden TOBB som tilbyr det billigste forbrukslånet (i samarbeid med DNB). Det er mulig å få en rente på 12,35 %. Dette er over 10 prosentpoeng lavere enn renten på kredittkortgjeld med Bank Norwegian-kortet og gir følgende kostnader:

Nedbetaling
Løpetid
Terminbeløp
Total rentekostnad
Vanlig nedbetaling
2 år
2.593 kroner
12.247 kroner
Forbrukslån uten pant
2 år
2.362 kroner
6.685 kroner
Forbrukslån uten pant
3 år
1.669 kroner
10.087 kroner
Forbrukslån uten pant
5 år
1.121 kroner
17.265 kroner

Å refinansiere kredittkortgjeld med forbrukslån er altså dyrere enn å bruke ledig sikkerhet i boligen. Samtidig er det enklere å få denne formen for refinansiering. Du unnslipper, blant annet, kravet om at du må eie en bolig.

Slik fungerer refinansiering av kredittkort med lån uten sikkerhet

  1. Velg en utlåner som gir deg så lav rente som mulig
  2. Fyll ut lånesøknaden, blant annet med info om hvilke kort du eier
  3. Vent på svaret fra utlåneren

Enkelte utlånere kan også sørge for at den som har gitt deg kort får pengene automatisk. Dermed slipper du å betale ut gjelden selv.

Tips: Bruk en lånemegler hvis du skal ta opp et usikret refinansieringslån, slik som Lendo eller Axo Finans. Lånemeglere hjelper deg med å finne et så billig lån som mulig uten ekstrakostnader.

Individuell rentesetting

Renten på lånetypene vi skriver om over, kan variere i større grad enn renten på kredittkortgjeld. I eksemplene våre, har vi brukt noen av de laveste rentesatsene fra september 2024. Du kan få en helt annen rente på ditt refinansieringslån.

Bankene benytter kredittvurderinger når de vurderer lånesøknader. Hvor godt du gjør det i en slik vurdering, har mye å si for hvilken rente du får.

  • din rente kan bli lavere enn våre eksempler
  • den kan også bli vesentlig høyere

Derfor er det viktig at du sammenligner lånetilbudet du mottar med renten på din kredittkortgjeld. Pass på at du faktisk sparer penger på en refinansiering.

Fornuftig bruk av overskuddet

Lykkes du med å erstatte gammel kredittkortgjeld med et nytt lån, får du mer penger til overs. Du får et overskudd. Du gjør så klart hva du vil med overskuddet. Vil du være klok, bruker du så mye som mulig av overskuddet på ekstra avdragsinnbetalinger på gjelden din:

  • det reduserer den sammenlagte rentekostnaden
  • kredittscoren din øker i takt med innbetalingene
  • du blir gjeldfri raskere

Du kan måtte si opp kredittkortet

Tar du opp lån for å refinansiere kredittkortgjeld, kan banken kreve at du sier opp kredittkortet. Eller at du i det minste setter kortbruken på pause. Vi må understreke at det varierer hvor strenge de ulike utlånerne er. Hvis det er viktig for deg å beholde kredittkortet selv om du refinansierer gjelden, må du sjekke hvilke krav utlåneren stiller før du takker ja til lån.

Slik unngår du behovet for refinansiering

Det er fullt mulig å spare mange tusen kroner i måneden på å refinansiere kredittkortgjeld, hvis den er høy nok. Det beste er allikevel å unngå behovet for refinansiering helt og holdent.

Slik gjør du det: Betal tilbake hele den utestående saldoen hver gang du får en kredittkortregning.

Dette betinger så klart at du har nok penger å betale med, noe som krever litt planlegging:

Sett opp et budsjett
Hold deg til budsjettet
Lag et budsjett. Det hjelper deg med å avgjøre hvor mye du kan betale med kredittkort hver måned.
Ikke belast kredittkortet med mer enn budsjettet tillater. Da har du pengene du trenger når den neste kredittkortregningen dukker opp.

Ikke hopp på refinansieringskarusellen

Har du lyktes med én refinansiering, kan det være fristende å gjøre det igjen. Dette var en trend for noen år siden:

  • bruk opp hele kredittrammen
  • refinansier gjelden inn i boliglånet
  • begynn på nytt, maks ut kredittkortet igjen

Mange kunne refinansiere kredittkortgjelden både 4 og 5 ganger. Til slutt fikk bankene nok. Noen fjernet muligheten for å refinansiere kredittkortgjeld helt, andre lot kundene kun få én refinansiering. I dag er det generelt vanskeligere å bruke boliglån på refinansiering av forbruksgjeld. Usikrede refinansieringslån derimot, er ikke omfattet av de samme begrensningene.

Vi vil allikevel advare mot å la den ene refinansieringen avløse den andre. Et refinansieringsbehov er ofte et skremmeskudd, et symptom på at du bruker mer penger enn du har råd til. I stedet for å hoppe på refinansieringskarusellen, bør du nedjustere forbruket ditt. En refinansiering er til syvende og sist ikke noe annet enn en nødløsning.

Bengt Bergh bengt@kortio.com

Bengt har allsidig erfaring som gjør ham til en god match for Kortio. Han har både erfaring fra finansnæringen og media. En av de første jobbene hans var i en bank. Han har også lang erfaring med å produsere innhold om privat økonomi.

Publisert: 2024-09-04 Sist oppdatert: 2024-09-05

Anmeldt av Emma Lund

Kilder