Kredittverdighet er avgjørende for at du kan ta opp lån, motta kredittkort eller betale for varer og tjenester på etterskudd. Det er dermed et løsenord for i det hele tatt å kunne delta i samfunnet. Her kan du lese mer om hvor viktig det er å være kredittverdig, og hva du må gjøre for å bli det.
Hvis du ikke er kredittverdighet, får du ikke kreditt. Men det er en forskjell på å være absolutt ikke kredittverdig, og å ikke være kredittverdig for det lånet eller den kreditten du har søkt om. Kredittverdigheten din måles når du søker.
Kredittyteren overlater denne vurderingen til kredittopplysningsselskaper. Disse selskapene innhenter en rekke nøkkelopplysninger om deg og din økonomi. Blant annet brukes det tall fra Skattetaten, Folkeregisteret og gjeldsregistrene.
Ut fra dette måler kredittopplysningsselskapet din kredittverdighet.
Vi sier gjerne at bankene ser både på betalingsevne og betalingsvilje når du søker om et kredittkort.
Betalingsevne er at økonomien må være i orden. Du må ha pengene som skal til for å betale den kreditten du har søkt om. Banken vil se at du har penger til eget livsopphold, boutgifter og forsørgerbyrde i tillegg til å betjene kreditten.
Det er også en grense som inntrer når du har gjeld som overstiger fem ganger årsinntekten din. I henhold til utlånsforskriften bør du da ikke innvilges ytterligere kreditt.
Dersom du har penger, men ikke betaler regningene dine, vil utlåner si at det er betalingsviljen det står på. Har du inkassosaker eller betalingsanmerkninger er du absolutt ikke kredittverdig.
At det fremkommer hos kredittopplysningsselskapene at du ikke er kredittverdig, har en rekke konsekvenser for deg.
For det første er du avskåret fra å få lån til bolig, bil eller andre ting. Du vil videre ikke få nye kredittkort. Kredittkortene du har vil normalt fortsatt fungere så lenge du overholder betingelsene, men kredittkortutsteder kan stoppe det hvis han blir oppmerksom på at du ikke lenger er kredittverdig.
Du får heller ikke tegne abonnementer med etterskuddsbetaling for forbruket, som strøm eller telefon. Avbetalingskjøp er selvfølgelig også utelukket.
En husleieavtale er ikke en kredittavtale, men det forekommer at utleiere vil se dokumentasjon på at du er kredittverdig før de leier ut.
Kredittscore er et av verktøyene kredittopplysningsselskapene bruker for å sjekke kredittverdighet.
For å beregne kredittscoren din mates alle opplysningene de har innhentet om deg inn i et dataprogram. Tungtveiende elementer er årsinntekt, gjeldsbyrde og stabilitet. Det komplementeres med statistiske data om alder, geografi og om du flytter ofte. Kredittopplysningsselskapene har nemlig tall for at noen grupper misligholder lånene sine oftere enn andre.
Kredittopplysningsselskapene kan ha forskjellige måter å måle på, men det normale er at de gir en score fra 0 til 100. En lav score vil gi rødt lys og at det ikke anbefales kreditt. Gult lys kan gi finansieringsforetak en grunn til å foreta en manuell behandling av søknaden din, og grønt lys vil bety at det er kurant å gi deg lånet eller kreditten.
Du skal alltid få en gjenpart når et kredittopplysningsselskap leverer ut opplysninger om deg. Den kommer automatisk.
Du kan også sjekke egen kredittverdighet ved å logge deg inn på nettsiden til et kredittopplysningsselskap og bestille disse opplysningene selv. En slik innlogging skjer ved BankID.
I henhold til Datatilsynets sider er det disse selskapene som driver med kredittopplysning om privatpersoner i Norge (lenker til innloggingstjenestene):
En utskrift av de opplysningene de har innhentet skal ikke koste noe, men de kan ta betalt for å levere ut kredittscoren.
Det er ulike opplysninger som kan ligge til grunn for at du blir stemplet ikke kredittverdig.
Er det for eksempel en betalingsanmerkning, kan den lagres i inntil fire år. Så lenge den står der, er den en absolutt sperre for ytterligere kreditter.
Tallene fra Skatteetaten oppdateres en gang årlig. Her ligger blant annet inntektsopplysninger og boliglån fra tidligere år. Høyere inntekt eller lavere gjeldsbyrde i det nye året er dermed et skritt på veien til å bli kredittverdig.
Tallene på forbrukslån og kredittkortgjeld hentes fra Gjeldsregisteret, og skal være oppdatert med dagens saldo.
Å ikke være kredittverdig er jo ingen ønskesituasjon. Har du høyere inntekt enn det som ble registrert i fjoråret, legger du dokumentasjon på dette når du søker lån eller kredittkort. Da kan dette legges til grunn i stedet for ligningstallene som er registrert hos kredittopplysningsselskapet.
En betalingsanmerkning vil kunne slettes umiddelbart etter at kravet er gjort opp. Har du mulighet til å betale, bør du gjøre det.
Ellers er det snakk om langsomt forbedre sin økonomi ved å finne stillinger med høyere lønn eller betale ned gjeld.
Kredittopplysningsselskapenes opplysninger om enkeltpersoner er svært sensitive. Ingen skal kunne få dem utlevert uten at de har en god grunn.
Banker og andre kredittgivere kan først hente ut informasjon om en person etter at han har søkt. Du vil se at det er opplyst om dette før du trykker på “send” på søknadsformularet.
En ansatt i et finansieringsforetak kan dermed ikke benytte seg av sin stilling til for eksempel å sjekke den økonomiske statusen til naboen. Hvis du får et gjenpartsbrev fra kredittopplysningsselskapet uten at du har søkt om kreditt, kan det tyde på at noe slikt har skjedd.
Du bør dermed kontakte kredittopplysningsforetaket og det aktuelle finansieringsforetaket for å få en forklaring. En slik misbruk av ordningen vil sanksjoneres.
Espen er en av disse som skriver om kredittkort for Kortio med fryd og glede. Han kan til tider ha litt vanskelig for å begrense seg, ettersom dette er for ham et utømmelig emne. Den delen av informasjonen som er mest interessant for leserne må derfor møysommelig siles ut.