Alle bank- og kredittkort har kortnumre. Og tallene skjuler langt mer enn du kanskje tror. Denne guiden lærer deg alt du må vite om numrene.
Alle bank- og kredittkort har kortnumre. Kortnummeret består normalt av 16 tall. Det er vanligvis delt inn i 4 grupper med 4 tall i hver. Du tenker kanskje at tallene er satt sammen vilkårlig? Slik er det ikke.
På engelsk kalles det første tallet en major industry identifier (MII). På godt norsk kan vi si at tallet forteller hvilket betalingsnettverk kortet benytter:
De neste tallene i kortnummeret identifiserer banken eller kredittselskapet som har gitt deg kortet.
Tallrekken fra 7 til og med 15 identifiserer deg som eier kortet. Disse tallene kan henvise til et kontonummer, for eksempel.
Det sekstende og siste tallet er et kontrollsiffer. Tallets oppgave er å bekrefte at kortet ditt er gyldig.
Kortnummeret du finner på betalingskort er ikke det samme som kontonummeret. Et kortnummer består vanligvis av 16 tall, kontonumre har normalt 11 tall.
Lenge var kortnummeret skrevet eller stemplet inn på forsiden av bank- og kredittkort. På moderne betalingskort derimot, er nummeret plassert på baksiden. Nyere betalingskort bruker heller ikke stemplede tall. I stedet er nummeret skrevet på kortet.
Stemplede numre sørget for at tallene ble opphevet fra resten av kortet. Dette gjorde det mulig å ta manuelle kopier av kortene med avtrykksmaskiner før betalingsterminaler ble vanlige.
Bank- og kredittkort inneholder mer enn bare kortnumre:
Et betalingskort varer ikke evig. Hvert kort har en gyldighetsdato. Datoen forteller hvor lenge kortet kommer til å virke. Har ditt kort gyldighetsdato 12/25 for eksempel, vil kortet fungere til og med 31. desember 2025.
Bank- og kredittkort har også en sikkerhetskode. Kodene har forskjellige navn etter hvilket betalingsnettverk de benytter:
Selv om sikkerhetskoden har forskjellige navn, er formålet det samme. Den skal beskytte deg mot at noen misbruker kortet ditt.
Når du handler på nettet, blir du ofte bedt om å oppgi sikkerhetskoden:
Står det CVV2 eller CVC2 på kortet ditt? Dette betyr bare at koden er laget med en andregenerasjons sikkerhetsalgoritme.
Tidligere inneholdt bankkort flere personopplysninger, slik som bilde av korteieren. Dermed kunne man bruke kortene som ID. Med innføringen av Nasjonalt ID-kort i 2020 har bildene forsvunnet fra bankkort.
Et kortnummer er personlig. Du må ikke dele det med hvem som helst. Hvis uærlige sjeler får tak i nummeret sammen med annen kortinformasjon, kan du bli svindlet eller frastjålet penger. Derfor:
Skal du handle på nettet, må du vanligvis oppgi nummeret. Det er som regel trygt å gi fra seg kortnummeret til nettbutikker, så lenge du passer på dette:
Kryptert tilkobling - Sjekk at tilkoblingen til nettbutikken er trygg. Klikk på hengelåsikonet i adressefeltet for å sjekke status. Er tilkoblingen ikke sikker, må du ikke bruke kortet ditt.
Gjør research - Sjekk tilbakemeldingene butikken har fått fra andre kunder. Du kan søke i Google, på Trustpilot.no eller på butikkens Facebook-side. Få eller ingen tilbakemeldinger kan være et tegn på en useriøs butikk.
Sjekk troverdigheten - Seriøse nettbutikker opplyser om sin fysiske adresse, telefonnummer, epost og organisasjonsnummer. Finner du ikke noe av dette, bør du la være å bruke kortet ditt.
Ikke del mer enn nødvendig - Hvis en nettbutikk ber deg oppgi PIN-kode eller BankID, må du skygge banen. Dette er ikke informasjon butikken trenger. Du må riktignok identifiser deg med BankID, men bare i BankID-appen.
Trenger du kortnummeret ditt uten å ha kortet tilgjengelig? Du finner neppe nummeret i nettbanken eller i appen som følger med kortet. Du kan få hjelp hvis du ringer den som har gitt deg kortet. Det er en viss mulighet for å få nummeret oppgitt over telefon. Forutsetningen er at du kan identifisere deg. Er årsaken til at du ikke har nummeret at kortet har blitt borte, må du bestille et nytt kort. Vær oppmerksom på at banken eller kredittselskapet kan kreve et gebyr for å sende deg et erstatningskort.
Bengt har allsidig erfaring som gjør ham til en god match for Kortio. Han har både erfaring fra finansnæringen og media. En av de første jobbene hans var i en bank. Han har også lang erfaring med å produsere innhold om privat økonomi.