Når du søker om kredittkort, blir kredittverdigheten din kontrollert. En kredittsjekk kan avsløre mye om deg som person og din økonomi.
Dette avsløres i en kredittvurdering
Når du søker om kredittkort, er banken eller kredittselskapet, som du sender søknaden til, lovpålagt å sørge for at du blir kredittvurdert. Normalt sender de en henvendelse til et kredittopplysningsbyrå. Disse sitter på store databaser som inneholder mye informasjon om de fleste nordmenn. Dette er hva kredittopplysningsbyråene kan vite om deg:
Personopplysninger
Økonomiske opplysninger
Betalingshistorikk
Andre opplysninger
Mange kilder
Når kredittopplysningsbyråer lager databasene sine, tar de ikke informasjonen ut av løse lufta. De kan hente informasjon fra en rekke kilder, slik som:
- forliksråd
- Kartverket
- Skatteetaten
- Folkeregisteret
- gjeldsregistrene
- inkassoselskaper
- Brønnøysundregistrene
Må følge strenge regler
Alle som skal lagre opplysninger om deg og økonomien din, må følge personopplysningsloven, blant annet. Den bestemmer hvilke opplysninger som kan lagres og hvor lenge, for eksempel.
I tillegg må alle som skal utføre kredittvurderinger forholde seg til kredittopplysningsloven. Denne har flere interessante paragrafer, slik som at:
- betalingsanmerkninger skal slettes automatisk etter 4 år *
- opplysninger om gjeldsordninger kan bare føres opp så lenge ordningen pågår
* Betaler du tilbake det du skylder før det er gått 4 år, slettes oppføringen automatisk.
Avgjør om du får kredittkort
Når en bank mottar en kredittkortsøknad fra deg, må den stille seg to spørsmål:
- Har du råd til kredittkort?
- Har du råd til kredittgrensen du ønsker deg?
For å svare godt på spørsmålene, kan banken be et kredittopplysningsbyrå om å vurdere din kredittverdighet. Slik kan en vurdering foregå:
- Innsamling av informasjon - Byrået henter fram informasjonen det har lagret om deg og økonomien din.
- Analyse - Informasjonen analyseres med hjelp av kompliserte algoritmer.
- Du får en kredittscore - Når algoritmen er ferdig med analysen, avslutter den med å gi deg en kredittscore.
Ulike algoritmer
Det finnes flere kredittopplysningsbyråer i Norge. De bruker ulike algoritmer for å beregne kredittscoren. Hvordan algoritmene fungerer, er en forretningshemmelighet. Men vi vet at de fleste benytter avanserte statistikkmodeller for å beregne scoren. All informasjon er digitalisert, og algoritmene kan stille en kredittscore i løpet av sekunder.
Kredittscore angir risiko
Kredittscore | Risiko |
0-19 poeng | Svært høy |
20-39 poeng | Høy |
40-59 poeng | Moderat |
60-79 poeng | Lav |
80-100 poeng | Svært lav |
Avgjør kredittgrensen også
Kredittscoren avgjør altså ikke bare om du får kredittkort, men hvor mye kreditt du skal få. Ta et kort som TF Bank Mastercard, for eksempel. Her er 150.000 kroner høyeste kredittgrense, 30.000 kroner er laveste.
Er kredittscoren din svært høy, er det gode muligheter for å få 150.000 i kreditt. Har du derimot vesentlig lavere score, kan TF Bank trolig mene at det fortsatt er trygt å gi deg kort, men med lavere kredittgrense.
Noen er mer risikovillige enn andre
Mange kredittkorttilbydere ser på kredittscoren som en anbefaling og ikke et svar med to streker under. For i tillegg til å benytte poengsummen, kan de gjøre egne vurderinger basert på informasjonen kredittopplysningsbyråene har gitt dem.
Risikovilligheten varierer også. Noen vil absolutt ikke gi kredittkort til personer med en lavere score enn 20 poeng, for eksempel. Andre derimot, har ikke problemer med å tilby kort til personer med en score på 10, gjerne etter en grundigere kontroll av søkerens økonomi. Derfor lønner det seg å sende mer enn én kredittkortsøknad. Selv om noen avviser den, kan andre innvilge den.
Bengt har allsidig erfaring som gjør ham til en god match for Kortio. Han har både erfaring fra finansnæringen og media. En av de første jobbene hans var i en bank. Han har også lang erfaring med å produsere innhold om privat økonomi.
