Fylket med høyest kredittpress
Østfold – 7,5 %
Fylket med lavest kredittpress
Rogaland – 5,2 %
Landsgjennomsnitt
6,3 %

Nøkkeltall

  • Østfold har landets høyeste kredittpress: forbruksgjelden tilsvarer 7,5 prosent av gjennomsnittlig bruttoinntekt. Rogaland ligger lavest med 5,2 prosent.
  • Akershus har mest forbruksgjeld i kroner (42 600 kr per innbygger), men faller til 7. plass når gjelden måles mot inntekt.
  • Sammenhengen mellom forbruksgjeld og samlet gjeldsgrad er nær null (korrelasjon 0,05). Fylkene med mest boliggjeld er ikke fylkene med mest forbruksgjeld.
  • I Finnmark utgjør usikret gjeld 13,7 prosent av medianinnbyggerens samlede gjeld – nesten dobbelt så høy andel som i Oslo (7,2 prosent).
  • Målt som gjeldsgrad topper Oslo med en median gjeld på 0,91 ganger bruttoinntekten, mens Innlandet ligger lavest med 0,57.

Her har folk mest forbruksgjeld

Gjeldsregisterets oversikt viser gjennomsnittlig forbruksgjeld – kredittkort, forbrukslån og andre usikrede rammekreditter – per innbygger over 18 år ved utgangen av 2024.

Rangering
Fylke
Forbruksgjeld per innbygger
1
Akershus
42 600 kr
2
Finnmark
42 500 kr
3
Østfold
41 900 kr
4
Buskerud
40 500 kr
5
Telemark
40 500 kr
6
Vestfold
39 700 kr
7
Oslo
38 400 kr
8
Innlandet
37 700 kr
9
Troms
36 400 kr
10
Trøndelag
35 300 kr
11
Nordland
35 100 kr
12
Rogaland
34 900 kr
13
Møre og Romsdal
33 800 kr
14
Vestland
32 900 kr
15
Agder
32 400 kr

Fylkene med høyest kredittpress

Gjeld i kroner sier lite alene. Et fylke med høy gjeld og høy inntekt kan ha lavere reelt press enn et fylke med moderat gjeld og lave inntekter. Ved å måle forbruksgjelden mot SSBs inntektstall for samme fylke får vi et faktisk mål på kredittpress.

Rangering
Fylke
Forbruksgjeld som andel av bruttoinntekt
Endring fra kronerangering
1
Østfold
7,5 %
▲ 2
2
Finnmark
7,5 %
-
3
Telemark
7,2 %
▲ 1
4
Innlandet
6,8 %
▲ 4
5
Buskerud
6,8 %
▼ 1
6
Vestfold
6,8 %
-
7
Akershus
6,3 %
▼ 6
8
Troms
6,2 %
▲ 1
9
Nordland
6,0 %
▲ 2
10
Trøndelag
5,9 %
11
Agder
5,8 %
▲ 4
12
Møre og Romsdal
5,7 %
▲ 1
13
Oslo
5,4 %
▼ 6
14
Vestland
5,3 %
15
Rogaland
5,2 %
▼ 3

De to fylkene som flytter seg mest er Akershus og Oslo, som begge faller seks plasser. Begge har høy forbruksgjeld i kroner, men også landets to høyeste inntektsnivåer – gjennomsnittlig bruttoinntekt er 717 400 kroner i Oslo og 680 600 kroner i Akershus, mot 555 400 kroner i Østfold. Den samme gjelden veier langt tyngre i et østfoldsk husholdningsbudsjett.

Motsatt flytter Innlandet og Agder seg fire plasser oppover. Innlandet har den nest laveste forbruksgjelden per innbygger i kroner blant fylkene på Østlandet, men også landets nest laveste inntektsnivå.

Østfold, Finnmark og Telemark topper listen uansett hvilket inntektsmål man bruker. Rangeringen er robust: bruker man medianinntekt i stedet for gjennomsnittsinntekt, blir rekkefølgen nesten identisk (rangkorrelasjon 0,98).

Gjeldsgrad: et helt annet kart

Ser man i stedet på samlet gjeld – der boliglån utgjør det aller meste – tegner det seg et nesten motsatt bilde.

Fylke
Median gjeld
Median bruttoinntekt
Gjeldsgrad
Oslo
535 300 kr
587 100 kr
0,91
Trøndelag
462 500 kr
526 100 kr
0,88
Akershus
498 600 kr
568 300 kr
0,88
Vestfold
431 900 kr
505 300 kr
0,85
Østfold
387 700 kr
488 600 kr
0,79
Agder
384 700 kr
495 000 kr
0,78
Vestland
416 800 kr
538 600 kr
0,77
Rogaland
424 400 kr
554 000 kr
0,77
Telemark
365 700 kr
495 200 kr
0,74
Buskerud
356 900 kr
517 300 kr
0,69
Nordland
351 400 kr
516 100 kr
0,68
Troms
348 800 kr
529 700 kr
0,66
Møre og Romsdal
340 600 kr
517 300 kr
0,66
Finnmark
311 400 kr
516 500 kr
0,60
Innlandet
278 500 kr
491 300 kr
0,57

Her er det verdt å stoppe opp: Finnmark har landets nest høyeste forbruksgjeld, men den nest laveste samlede gjeldsgraden. Innlandet ligger på 8. plass i forbruksgjeld, men har landets laveste gjeldsgrad. Oslo har landets høyeste gjeldsgrad, men faller til 13. plass på kredittpress.

Beregner man sammenhengen mellom forbruksgjeld per innbygger og samlet gjeldsgrad på tvers av fylkene, er korrelasjonen 0,05 – altså praktisk talt ingen sammenheng. De to gjeldstypene følger ulike mønstre.

Dette blir tydeligst hvis man ser på hvor stor andel av medianinnbyggerens samlede gjeld som er usikret:

Fylke
Usikret andel av samlet gjeld
Finnmark
13,7 %
Innlandet
13,5 %
Buskerud
11,4 %
Telemark
11,1 %
Østfold
10,8 %
Troms
10,4 %
Nordland
10,0 %
Møre og Romsdal
9,9 %
Vestfold
9,2 %
Akershus
8,5 %
Agder
8,4 %
Rogaland
8,2 %
Vestland
7,9 %
Trøndelag
7,6 %
Oslo
7,2 %

Hvorfor forskjellene er så store

  • Boligpriser driver gjeldsgraden
    Oslo, Akershus og Trøndelag har høye boligpriser og dermed høye boliglån. Det gir høy gjeldsgrad, men gjelden motsvares av boligformue og har lav rente.
  • Inntektsnivå driver kredittpresset
    Forskjellen i forbruksgjeld mellom fylkene er moderat (32 400 til 42 600 kroner), mens inntektsforskjellene er større (555 400 til 717 400 kroner i snitt). Det er derfor inntekten, ikke gjelden, som avgjør rangeringen på kredittpress.
  • Alderssammensetning
    Fylker med høy andel pensjonister har lavere gjeldsgrad, fordi boliglånene i stor grad er nedbetalt. Innlandet er det tydeligste eksempelet.
  • Kjønnsfordeling
    Menn står for om lag to tredeler av den samlede forbruksgjelden nasjonalt. Innlandet er mest likestilt (menn 62,4 prosent), mens Rogaland har størst forskjell (68,1 prosent).

Det er verdt å presisere at forbruksgjeld ikke i seg selv er problematisk. En betydelig del av kredittkortgjelden er ikke-rentebærende, altså kreditt som betales innen den rentefrie perioden. Problemet oppstår først når gjelden blir rentebærende og ikke betjenes.

Dette viser tallene

  • Kredittpresset er høyest i Østfold, Finnmark og Telemark - Ikke fordi gjelden er høyest i kroner, men fordi inntektsnivået er lavere.
  • Akershus og Oslo faller kraftig når man justerer for inntekt - Begge faller seks plasser fra kronerangeringen til kredittpressrangeringen.
  • Forbruksgjeld og boliggjeld følger ulike mønstre - Korrelasjonen mellom forbruksgjeld per innbygger og samlet gjeldsgrad er 0,05 – praktisk talt null.
  • Finnmark er det tydeligste eksempelet - Nest høyest forbruksgjeld, nest lavest samlet gjeldsgrad, og landets høyeste andel usikret gjeld (13,7 prosent).

Metodikk og kilder

Fylkestallene for forbruksgjeld er hentet fra Gjeldsregisteret AS' rapport «Gjeldsåret 2024» og gjelder desember 2024. Tallene viser gjennomsnittlig samlet forbruksgjeld (rentebærende og ikke-rentebærende) per innbygger over 18 år – ikke per person med gjeld. Fylker med lavt innbyggertall er mer utsatt for at enkeltpersoner med svært høy gjeld trekker gjennomsnittet opp; dette gjelder særlig Finnmark.

Inntekts- og gjeldstall på fylkesnivå er hentet fra SSBs statistikkbanktabell 05854 (skattepliktig inntekt og formue for bosatte 17 år og eldre, inntektsåret 2024).

Om beregningene

Kredittpressindeksen er beregnet som gjennomsnittlig forbruksgjeld delt på gjennomsnittlig bruttoinntekt, slik at begge størrelser er gjennomsnitt. Gjeldsgraden er beregnet som median gjeld delt på median bruttoinntekt, slik at begge størrelser er medianer. De to målene bør ikke blandes: gjeldsfordelingen er kraftig høyreskjev, og en kvot av gjennomsnittsgjeld og medianinntekt overdriver nivået betydelig.

Merk om sammenlignbarheten

Forbruksgjelden gjelder innbyggere over 18 år, mens SSB-tallene gjelder bosatte fra 17 år. Avviket er lite, men gjør at andelstallene bør leses som indikatorer, ikke eksakte forholdstall. Beregningen av usikret andel av samlet gjeld setter et gjennomsnittstall (forbruksgjeld) i forhold til et mediantall (samlet gjeld) og overdriver derfor nivået noe; sammenligningen mellom fylkene er likevel gyldig, siden skjevheten går i samme retning overalt.

Innholdet er informasjon om markedsutvikling og utgjør ikke finansiell rådgivning. Gjeldsstatistikk på fylkesnivå varierer betydelig fra måned til måned.

Mathilda A.

Mathilda er kredittkortekspert med flere års erfaring fra det nordiske og europeiske kredittkortmarkedet. Hun har bakgrunn innen digital forretningsutvikling og jobber med analyse og innhold om kredittkort hos Kortio.

Sist oppdatert: 2026-08-25
Claudia A.
Anmeldt av Claudia A.