Rangering | Fylke | Forbruksgjeld per innbygger |
1 | Akershus | 42 600 kr |
2 | Finnmark | 42 500 kr |
3 | Østfold | 41 900 kr |
4 | Buskerud | 40 500 kr |
5 | Telemark | 40 500 kr |
6 | Vestfold | 39 700 kr |
7 | Oslo | 38 400 kr |
8 | Innlandet | 37 700 kr |
9 | Troms | 36 400 kr |
10 | Trøndelag | 35 300 kr |
11 | Nordland | 35 100 kr |
12 | Rogaland | 34 900 kr |
13 | Møre og Romsdal | 33 800 kr |
14 | Vestland | 32 900 kr |
15 | Agder | 32 400 kr |
Rangering | Fylke | Forbruksgjeld som andel av bruttoinntekt | Endring fra kronerangering |
1 | Østfold | 7,5 % | ▲ 2 |
2 | Finnmark | 7,5 % | - |
3 | Telemark | 7,2 % | ▲ 1 |
4 | Innlandet | 6,8 % | ▲ 4 |
5 | Buskerud | 6,8 % | ▼ 1 |
6 | Vestfold | 6,8 % | - |
7 | Akershus | 6,3 % | ▼ 6 |
8 | Troms | 6,2 % | ▲ 1 |
9 | Nordland | 6,0 % | ▲ 2 |
10 | Trøndelag | 5,9 % | – |
11 | Agder | 5,8 % | ▲ 4 |
12 | Møre og Romsdal | 5,7 % | ▲ 1 |
13 | Oslo | 5,4 % | ▼ 6 |
14 | Vestland | 5,3 % | – |
15 | Rogaland | 5,2 % | ▼ 3 |
De to fylkene som flytter seg mest er Akershus og Oslo, som begge faller seks plasser. Begge har høy forbruksgjeld i kroner, men også landets to høyeste inntektsnivåer – gjennomsnittlig bruttoinntekt er 717 400 kroner i Oslo og 680 600 kroner i Akershus, mot 555 400 kroner i Østfold. Den samme gjelden veier langt tyngre i et østfoldsk husholdningsbudsjett.
Motsatt flytter Innlandet og Agder seg fire plasser oppover. Innlandet har den nest laveste forbruksgjelden per innbygger i kroner blant fylkene på Østlandet, men også landets nest laveste inntektsnivå.
Østfold, Finnmark og Telemark topper listen uansett hvilket inntektsmål man bruker. Rangeringen er robust: bruker man medianinntekt i stedet for gjennomsnittsinntekt, blir rekkefølgen nesten identisk (rangkorrelasjon 0,98).
Fylke | Median gjeld | Median bruttoinntekt | Gjeldsgrad |
Oslo | 535 300 kr | 587 100 kr | 0,91 |
Trøndelag | 462 500 kr | 526 100 kr | 0,88 |
Akershus | 498 600 kr | 568 300 kr | 0,88 |
Vestfold | 431 900 kr | 505 300 kr | 0,85 |
Østfold | 387 700 kr | 488 600 kr | 0,79 |
Agder | 384 700 kr | 495 000 kr | 0,78 |
Vestland | 416 800 kr | 538 600 kr | 0,77 |
Rogaland | 424 400 kr | 554 000 kr | 0,77 |
Telemark | 365 700 kr | 495 200 kr | 0,74 |
Buskerud | 356 900 kr | 517 300 kr | 0,69 |
Nordland | 351 400 kr | 516 100 kr | 0,68 |
Troms | 348 800 kr | 529 700 kr | 0,66 |
Møre og Romsdal | 340 600 kr | 517 300 kr | 0,66 |
Finnmark | 311 400 kr | 516 500 kr | 0,60 |
Innlandet | 278 500 kr | 491 300 kr | 0,57 |
Fylke | Usikret andel av samlet gjeld |
Finnmark | 13,7 % |
Innlandet | 13,5 % |
Buskerud | 11,4 % |
Telemark | 11,1 % |
Østfold | 10,8 % |
Troms | 10,4 % |
Nordland | 10,0 % |
Møre og Romsdal | 9,9 % |
Vestfold | 9,2 % |
Akershus | 8,5 % |
Agder | 8,4 % |
Rogaland | 8,2 % |
Vestland | 7,9 % |
Trøndelag | 7,6 % |
Oslo | 7,2 % |
Det er verdt å presisere at forbruksgjeld ikke i seg selv er problematisk. En betydelig del av kredittkortgjelden er ikke-rentebærende, altså kreditt som betales innen den rentefrie perioden. Problemet oppstår først når gjelden blir rentebærende og ikke betjenes.
Fylkestallene for forbruksgjeld er hentet fra Gjeldsregisteret AS' rapport «Gjeldsåret 2024» og gjelder desember 2024. Tallene viser gjennomsnittlig samlet forbruksgjeld (rentebærende og ikke-rentebærende) per innbygger over 18 år – ikke per person med gjeld. Fylker med lavt innbyggertall er mer utsatt for at enkeltpersoner med svært høy gjeld trekker gjennomsnittet opp; dette gjelder særlig Finnmark.
Inntekts- og gjeldstall på fylkesnivå er hentet fra SSBs statistikkbanktabell 05854 (skattepliktig inntekt og formue for bosatte 17 år og eldre, inntektsåret 2024).
Kredittpressindeksen er beregnet som gjennomsnittlig forbruksgjeld delt på gjennomsnittlig bruttoinntekt, slik at begge størrelser er gjennomsnitt. Gjeldsgraden er beregnet som median gjeld delt på median bruttoinntekt, slik at begge størrelser er medianer. De to målene bør ikke blandes: gjeldsfordelingen er kraftig høyreskjev, og en kvot av gjennomsnittsgjeld og medianinntekt overdriver nivået betydelig.
Forbruksgjelden gjelder innbyggere over 18 år, mens SSB-tallene gjelder bosatte fra 17 år. Avviket er lite, men gjør at andelstallene bør leses som indikatorer, ikke eksakte forholdstall. Beregningen av usikret andel av samlet gjeld setter et gjennomsnittstall (forbruksgjeld) i forhold til et mediantall (samlet gjeld) og overdriver derfor nivået noe; sammenligningen mellom fylkene er likevel gyldig, siden skjevheten går i samme retning overalt.
Innholdet er informasjon om markedsutvikling og utgjør ikke finansiell rådgivning. Gjeldsstatistikk på fylkesnivå varierer betydelig fra måned til måned.
Mathilda er kredittkortekspert med flere års erfaring fra det nordiske og europeiske kredittkortmarkedet. Hun har bakgrunn innen digital forretningsutvikling og jobber med analyse og innhold om kredittkort hos Kortio.