Betalingsproblemer i Norge

I 2025 oppgav 7,1 prosent av den norske befolkningen over 16 år at de hadde hatt minst ett betalingsproblem det siste året – det vil si at de hadde vært ute av stand til å betale husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet/kommunale avgifter ved forfall. Andelen har ligget høyt de siste årene, men viser en svak nedgang fra 7,8 prosent i 2024.

I tillegg oppgir 8,1 prosent at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, og hele 20,6 prosent sier de ikke ville klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner uten å ta opp lån. Sistnevnte tilsvarer over 1 million nordmenn.

Hva sliter nordmenn mest med å betale?

SSBs levekårsundersøkelse kartlegger betalingsproblemer fordelt på type utgift. Den vanligste typen betalingsvansker er problemer med boutgifter – husleie, fellesutgifter, elektrisitet og kommunale avgifter. SSB rapporterer ikke prosentandeler fordelt per enkeltutgiftstype (strøm, husleie, lån) i sine offentlig tilgjengelige tabeller. Tallene nedenfor viser de kategoriene SSB faktisk publiserer.

Hvem er mest utsatt?

Betalingsproblemer er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Tre grupper peker seg særlig ut i SSBs data: enslige, unge voksne og lavinntektshusholdninger.

Enslige og enslige forsørgere

Enslige forsørgere er den gruppen med høyest andel betalingsproblemer. I 2023 hadde 26 prosent av enslige forsørgere hatt minst ett betalingsproblem siste år – mot 8 prosent i befolkningen totalt. Blant lavinntektshusholdninger generelt var andelen 19 prosent i 2023. Enslige i alderen 25–44 år og enslige forsørgere hadde rundt 10 prosent problemer med boutgifter spesifikt – dobbelt så høyt som gjennomsnittet.

Forbruksgjeld og livskvalitet – særlig unge

SSB-analyse fra 2024 viser at det å ha usikret gjeld (forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld) øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet – særlig blant unge. Rundt en firedel av befolkningen har usikret gjeld. Gjennomsnittlig usikret gjeld for dem med slik gjeld er 106 000 kroner. Vanlig pantesikret gjeld (boliglån) viser derimot lite sammenheng med opplevd livskvalitet.

SSB peker på en klar sammenheng mellom gjeld og redusert livskvalitet, psykiske helseplager og psykisk lidelse. God kontroll på økonomien er tilsvarende forbundet med god livskvalitet. Unge er særlig utsatt: de har gjerne høy relativ gjeldsbyrde og færre buffere å tære på ved uforutsette utgifter.

Inkasso i Norge – hvor stort er problemet?

Mens SSBs tall viser opplevde betalingsproblemer, gir Finanstilsynets inkassostatistikk et bilde av faktiske mislighold. De to datakildene er komplementære: inkassodata undervurderer misligholdets omfang (ikke alle krav sendes til inkasso), mens SSB-tall kan overvurdere det (selvrapportering).

Hva viser forbruksgjelden?

Forbruksgjeld – kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån – skiller seg fra boliglån ved at den ikke er sikret i formuesgoder og typisk bærer høy rente. Dette gjør den til en sentral faktor i betalingsproblemer.

Omfang og fordeling

Rundt en firedel av den norske befolkningen har usikret gjeld (forbrukslån eller rentebærende kredittkortgjeld). Gjennomsnittlig usikret gjeld for dem med slik gjeld er 106 000 kroner. Usikret gjeld utgjør om lag 3 prosent av samlet gjeld i befolkningen, men for dem som har slik gjeld, tilsvarer den nesten 9 prosent av total gjeld.

Finanstilsynet rapporterer at misligholdt forbruksgjeld ved utgangen av 2025 var på 61,2 milliarder kroner – en nominell oppgang på 1,6 prosent fra 2024, men en inflasjonsjustert nedgang på 1,5 prosent. Av dette utgjorde forbrukslån alene 45,8 milliarder kroner, mer enn «øvrige krav» til inkasso.

Kobling til betalingsproblemer

Sammenhengen mellom forbruksgjeld og betalingsproblemer er godt dokumentert. SSB finner at 20,3 prosent av befolkningen opplever kredittkortgjeld eller forbrukslån som tyngende. Blant dem i laveste inntektskvartil er andelen 21,9 prosent – overraskende nok bare marginalt høyere enn snittet, noe som tyder på at gjeldsstress fra forbrukslån er utbredt på tvers av inntektsnivåer.

For dem som faktisk misligholder, er konsekvensene alvorlige: påløpte renter og inkassoomkostninger kan doble det opprinnelige kravet. For kredittkortgjeld under inkasso utgjorde påløpte renter og omkostninger 55,6 prosent av total fordringsmasse – nær halvparten av det skyldnerne faktisk skylder, er altså ikke opprinnelig lån, men akkumulerte kostnader.